Overgangsalder og oksalater...

Når du spiser sunt, men likevel våkner stiv i kroppen om morgenen med verkende fingre og tær?

Det er et mønster jeg ser igjen og igjen. Voksne kvinner som spiser sunt. De gjør “alt riktig”.

Grønne smoothies.

Deilige grønnsaker som spinat, søtpotet og rødbeter

Byttet ut hvete med “sunnere” korn som quinoa, bokhvete eller hírse

Nøtter som snacks

Mørk sjokolade

Gullmelk

Kuttet ned på meieriprodukter

Mer te  - istedenfor kaffe

Likevel er det noe som ikke stemmer. 

Blodprøvene sier alt er fint, men kroppen signaliserer noe helt annet.

Stivhet i ledd. Verking i muskler. Hodepine. Uforklarlig tretthet som kommer og går. Irritabel tarm. Uro eller dirring i ben og i hender. Urinveisplager og såre slimhinner eller smerter som ikke helt lar seg plassere, for det føles som de vandrer rundt.

De bekymrer seg over; “Men jeg spiser jo det samme som før, eller kanskje enda sunnere… hva er det som lager så mye inflammasjon?”

Som helsedetektiv er det akkurat her jeg ikke gir meg. Hvis det ikke er maten som har endret seg betraktelig, da må vi grave i hvordan biologien har endret seg.

En nokså ofte oversett brikke i helsepulsespillet til kvinner midt i livet er hvordan kvinnekroppen håndterer oksalater. Både oksalsyren og oksalatene kroppen danner selv, og fra maten vi spiser.

Hvis du ikke har lest min artikkel om oksalater og hva de er, kan du gå hit for å lese mer om oksalsyre og oksalater her.

Når vi mister vår hormonelle “beskyttelse”.

Og overgangsalderen er et av de største skiftene vi har i kvinnens biologi, kropp og sinn.

Fertile kvinner har store deler av syklusen høye nivåer av østrogen som er en beskyttelse på så utrolig mange metabolske områder i kroppen. Nærmest alle celler har forskjellige østrogenreseptorer.

Og østrogen er ikke bare et “reproduksjonshormon”. Det påvirker nesten alle celler, vev, organer og systemer som er relevante for hvordan kroppen håndterer oksalater:

Dette betyr at kvinner før overgangsalderen ofte har en sterkere bufferkapasitet til å håndtere oksidativt stress i cellene.

Det viktige skiftet i overgangsalderen er ikke nødvendigvis at du danner eller får i deg mer oksalat – men at kroppen blir mindre effektiv til å håndtere den samme mengden som før.

Postmenopause = mindre “oksalat-krystall-sten" beskyttelse

En godt dokumentert forskjell mellom kvinner før og etter overgangsalderen er risikoen for å danne nyrestein fra kalsiumoksalat.

Før overgangsalderen har kvinner lavere risiko enn menn. Etterpå øker risikoen og nærmer seg menns nivå.

Sitrat - kroppens egen “anti-oksalat-krystall-faktor”

Sitrat er en av kroppens viktigste beskyttende molekyler mot kalsiumoksalat dannelse.

Det fungerer ved å binde seg til kalsium, slik at kalsium ikke så lett kan binde seg til oksalat og danne krystaller. I tillegg bidrar sitrat til at krystallene som dannes blir mindre skadelige.

Sitrat er et vanlig biprodukt i normal energi omsetning i cellene. Det avgjørende er hvor mye som blir igjen i urinen.

• Mer sitrat i urin → økt beskyttelse
• Mindre sitrat i urin → høyere risiko for at oksalatkrystaller dannes

Østrogen ser ut til å bidra til at mindre sitrat reabsorberes tilbake i kroppen via nyrene, slik at mer blir igjen i urinen som en god beskyttelse.

Etter overgangsalderen ser vi ofte det motsatte mønsteret, og teorier peker mot at dette er årsaken til at kvinner også danner mer nyrestein etter overgangsalderen.

Østrogen ser ut til å påvirke flere viktige mekanismer i urinveiene:

• reduserer oksidativt stress i nyrevev
• demper inflammasjon
• påvirker transportproteiner i nyrene
• øker utskillelse av sitrat

Postmenopause tarm og endret “førstelinjeforsvar”

En annen viktig brikke er tarmen.

Tarmen er ikke bare et fordøyelsesorgan – den er også et viktig filter for oksalater vi får i oss fra maten.

Når østrogen faller, ser man ofte endringer i mikrobiomet og at slimhinnene blir mindre motstandsdyktige. Dette kan bidra til at fordøyelsen håndterer oksalater mindre effektivt enn før, slik at det absorberes mer.

Hvor blir oksalatene av når vi ikke skiller de ut?

Dette er spørsmålet mange prøver å forstå, men det er dessverre fortsatt flere spørsmål enn svar. Svaret er mer nyansert enn om de “ lagres” eller “skilles ut”.

Oksalater i kroppen håndteres i et samspill mellom: 

• tarm (hva som absorberes og ikke)
• tarmbakteriene (som bidrar til å bryte de ned for at de ikke skal tas opp)
• nyrer (hva de klarer å skille ut)
• celler (hvordan oksalsyre kan hemme energiproduksjon i mitokondriene og øke inflammasjon)
• vev (hva som eventuelt forblir lagret i kroppen)
• mineralbalanse (spesielt kalsium og magnesium)
• øvrig inflammasjon og oksidativt stress

Selv om forskningen ikke konkluderer med at kroppen lagrer oksalater som en beskyttelse, så er det likevel mange studier som histologisk finner kalsiumoksalat krystaller i mange forskjellige vev rundt i kroppen. 

forekomsten er overraskende høy i kjertler og vev som skjoldbruskkjertelen, brystvev, kuler/celleforandring i bryst (benigne vs maligne), i lymfeknuter, leddvæske, bindevev (som i lipødem og stivt bindevev generelt), granulomer i tarmen som ved Crohns (inflammatorisk tarmsykdom), i kvinners underliv som ved kroniske underlivssmerter (vulvodyni). 

Den viktigste forståelsen

I stedet for å kun å skylde på maten, må vi se på hva som har endret seg i kroppen, som gjør at jeg opplever nye reaksjoner fra maten?

For mange kvinner er overgangsalderen nettopp dette skiftet.

Det er ikke en sykdom. Det er ikke kroppen som svikter deg. 

Men et biologisk skifte hvor gamle mønstre blir mer synlige og kroppen må kompensere for tapte hormoner som har beskyttet oss lenge.

Vi trenger å gi kroppen mer oppmerksomhet, hjelp og pleie, ikke straffe den med å prøve hardere eller gi den mer restriksjoner.

Å kutte oksalater over natten, er ikke løsningen

Men det er absolutt gunstig ikke å overdrive oksalatrik mat, hvis du har gjort det til nå. Særlig hvis du også har kuttet ut meieriprodukter med sine beskyttende melkesyrebakterier og kalsium til å binde seg til oksalatene i tarmen, så de ikke tas opp.

Lavkarbo-høy fett diett bidrar også til økt opptak av oksalater, siden fett binder seg til kalsium, så det blir lite for okslasyre og oksalater å binde seg til, slik at det lettere tas opp.

Det er mange små triks og hacks du kan gjøre for å håndtere oksalater bedre. Du finner noe gode tiltak i min forrige artikkel. 

Oksalatproblematikk har vært en ekstremt stor brikke i min egen helsereise, helt fra barndommen, som det skulle ta meg nesten 50 år å finne ut av. Dette er derfor noe jeg hjelper mange kvinner med, så de skal slippe å bruke så lang tid med prøving og feiling slik jeg selv gjorde.

Kan det være oksalater for deg også?

Jeg har en enkel quiz du kan ta her, for å få et litt klarere bilde om oksalater kan lage krøll i systemet og gjøre overgangsalderen verre for deg også. 

Du kan ta selvtesten her: https://forms.gle/AfmVVZCn1RowcLZH8

Kilder:

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20818905/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16443041/

https://www.jci.org/articles/view/26662

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S008525381534360X

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9873209/

https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/216978

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8561157/ 

https://www.drnorthrup.com/what-is-frozen-shoulder/

Curhan GC et al. serie