Vi blir ledet inn i den andre delen av voksenlivet, enten vi er klar for det eller ei, og de aller fleste føler seg helt uforberedt. Det kan være vanskelig å forstå akkurat når det begynner.  

"De fleste kvinner vet ikke at de er i overgangsalderen før de har kommet langt inn i den.”

Overgangsalderen kan for mange føles som om det kommer kastet på, mens hos andre kan det trekke mer ut. Det som går igjen er at vi føler oss annerledes, nesten så vi ikke kjenner oss selv igjen. Det blinkes gjerne godt med “last call” lysene, men siden overgangsplager og andre metabolske ubalanser og utfordringer går hånd i hånd, er det ofte vanskelig å forstå hva som er hva.

“Det kan føles som om festen plutselig er over, og dine beste venner har dratt uten å si fra eller spørre deg om du ville slå følge hjem! 

Plutselig står du der i mørket alene, litt uklar i toppen, og usikker på hvilken vei du bør ta.” 

Hetetokter er ofte referert som et av de sikreste tegnene, og de fleste tenker at “nå er dags ja”, når disse kommer skyllende over en. De er som regel mer intense og veldig sentrerte i øverste delen av brystet, halsen og i ansiktet. Nesten så det føles vanskelig å puste."Disse bølgene av hete er ikke til å ta feil av." 

DE 3 VANLIGSTE TEGNENE PÅ OVERGANGSALDER 

🩸 Uregelmessig menstruasjon – kortere eller lengre syklus, mellomblødninger  

🥵 Hetetokter og nattesvette – intense varmebølger i bryst, hals og ansikt  

😳 Søvnproblemer – vanskelig å sovne, våkner tidlig eller plutselig om natten 

Hva er forskjellen på menopause og overgangsalder?

Menopause som er det mer medisinske eller faglige ordet enn overgangsalder, betyr; meno for måne og pause for noe som slutter.

Selve menopausen er et år når menstruasjonen opphører og til den har vært fraværende i ett år. Tiden etter dette kalles postmenopause, mens tiden som fører frem til menopause kan vare i mange år og kalles perimenopause.

Perimenopause

Perimenopause kan starte allerede midt i 30-årene og holde på helt til menstruasjonen til slutt gir seg. Men de fleste får ikke merkbare plager før mot slutten av førtiårene.

Testosteron og progesteron er de første til å avta og testosteron reduseres med ca.1-2% i året, frem til du blir rundt 60, hvor det begynner å ta seg litt opp igjen. Besluttsomhet og stamina for å “holde koken oppe og hodet klart” når ting står på er avhengig av god testosteron produksjon.

Progesteron er det neste homonet til å gå, og det vi lager nest mest av. Når svinger mye både med syklusen og enda mer i perimenopause fasen, som kan skape angst og indre uro. Både for høyt og for lavt progesteron kan gi gjøre så du på føler deg både utmattet, men likevel oppspilt på samme tid. Dette er fordi progesteron påvirker hvordan vi omsetter nevrosignalstoffet GABA, som er som vår egenproduserte “Chill Pill”.

Til slutt avtar produksjonen av østrogen, og østrogen går heller ikke stille ut døren. Når østrogen faller raskt, faller gjerne humøret med det, siden østrogen er en viktig faktor i hvordan vi danner “feel good” hormoner som serotonin og dopamin som bidrar til velvære, tilfredshet og motivasjon. Dette kan være grunnen til at du føler det tung til sinns. 

Menstruasjonssyklusene kan bli et par dager kortere, for så å hoppe over en, eller komme med en mellomblødning.

Når progesteron og østrogen svinger i utakt, er det nesten umulig ikke å kjenne at du er kommet i perimenopause, ofte kalt vår andre pubertet.  

Du vil kunne oppleve rent fysisk:

✓ Uregelmessig menstruasjon – med små eller store menstruasjonsblødninger – du kan blø gjennom klær og må skifte bind eller tampong hver time, som om du var tenåring igjen.

✓ Hetetokter – føler deg plutselig kokvarm varm og svetter unormalt mye, som kan komme når du minst venter det og gjerne om natten

✓ Søvnløshet – våkner tidligere enn vanlig, kan ha problemer med å sovne om kvelden eller våkne opp som om noen skremte liv i deg

✓ Mindre elastisk hud –  så huden kan plutselig føles løsere enn tidligere

✓ Tørrhet i skjede – slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere, og det kan bidra til at det frister mindre med sex

✓ Vektøkning – som regel litt mer underhudsfett og omdirigering av fettlagre til mage og midjen, samtidig som du mister muskelmasse om du ikke er flink til å opprette holde muskler med styrketrening

✓ Tregere mage –  med dårlig produksjon av magesyre, gallesyre og enzymer 

✓ Høyere kolesterol –  som ofte gir gallestein 

✓ Tregere stoffskifte –  som gjør at du legger lettere på deg og får tregere mage og galle

✓ Mer matintoleranser  –  alt fra laktose-, fruktose-, sulfitt-, protein- og histamin- til oksalatintoliranser

Følelsesmessig kan du oppleve:

✓ Nedstemthet og depresjon

✓ Humørsvingninger

✓ Voldsomt sinne og irritasjon

✓ Glemsomhet eller hjernetåke

✓ Indre uro og stress som ikke roer seg selv om du er aldri så trett

✓ Lettere stresset og mer bekymret enn tidligere

✓ Følelse av tomhet uten å noen god grunn

✓ Mer innadvendt og mindre lyst til å være sosial

✓ Mindre livsgnist og dårlig sexlyst

Det som gjør det vanskelig å vite når man er i overgangsalderen, er at symptomene er så mange og sammenfallende like andre metabolske helseplager og sykdommer, nettopp fordi overgangsplagene også er metabolske forandringer, (som handler om hvordan kroppen omsetter alt mulig rart av næring og andre stoffer, inkludert hormoner).

Legen din kan ta noen blodprøver for å se omtrent hvor mange egg du fortsatt har igjen. Det er den sikreste måten å vite hvor i løypa du befinner deg på denne menopause-reisen.

Menopause

Den neste fasen du går inn i er det første hele året etter din aller siste menstruasjon. I Norge er gjennomsnittlig alder for menopause 51-52 år.

Østrogen og progesteron kan fortsatt variere litt, men ikke nok til å gi deg blødninger. Når eggstokkene dine nå pensjonerer seg, er det binyrene, noen ganske små kjertler på toppen av nyrene, som må stå for mesteparten av produksjonene av testosteron, progesteron og østrogen. 

Det er jo betryggende å vite at vi fortsatt kan lage litt kjønnshormoner for livsgnist, velvære og for metabolismen, altså hvordan vi omsetter alle stoffer og mat til energi og ikke minst, hvordan vi bryter alt ned for å få det ut etter bruk.

Men her er det et lite men…

...og det er at disse sarte små kjertlene også står for å lage stresshormonene som adrenalin, noradrenalin og kortisol, i tillegg til et hormon som hjelper oss med væskebalansen. Dette er årsaken til at vi ofte føler oss lettere stresset og overveldet over selv den minste ting når vi kommer i overgangsalderen.

De fleste kvinner i dag har levd et nokså stresset liv frem til overgangsalderen, og de fleste har holdt det gående på tross av signaler fra korppen om at de blir slitne. Nå er det nesten umulig å holde på som før fordi alt stresset går nå mye mer utover alle feelgood hormoner enn før. Du kjenner godt at det er vanskeligere å roe seg igjen etter en stressende hendelse og at du ikke lenger har nok “buffer” hormoner til å ignorere det.

Er vi veldig stresset og kroppen kjenner den er nødt til å få østrogenet litt opp så vil du begynne å legge mer på deg,  selv om du spiser og trener akkurat som før. Både underhudsfett og bukfett kan bidra både med å lagre og produsere østrogen for deg, når binyrene ikke har kapasitet nok og eggstokkene ikke lenger er i drift.

Postmenopause

Tiden etter selve året med menopause kalles postmenopause og brukes som regel om kvinner livet ut.

Progesteron og østrogen produksjonen er nå forholdsvis lav, og mer stabil enn før. De kan likevel være i ubalanse i forhold til hverandre, og det er mange ting som kan gjøre så du ender opp med mer østrogen enn progesteron, som defineres som "østrogen-dominans". Stress, blodsukkersvingninger, fettvev med økt østrogenproduksjon, en tarm i ubalanse og dårlig avgiftning i lever og tarm er hovedårsaken til ubalanser mellom progesteron og østrogen." 

Metabolske utfordringer

Har du allerede før overgangsalderen underliggende metabolske ubalanser og dysfunksjoner vil også de typiske overgangsplagene føles mer plagsomme.

Siden hormoner er en svært viktig brikke i metabolismen vår (stoffomsetningen) vil utfordringer fra oksidativt stress, mye stresshormoner, dårlig regulert blodsukker og insulin, en tarm i ubalanse eller næringsmangler bli mye mer merkbart. De metabolske symptomene forsterker seg, når du ikke lenger har kjønnshormoner til å både dempe, regulere og hjelpe til med alle prosessene til enhver tid. Det kan føles som en ond sirkel å komme seg ut av.

Går til legen med plagene dine, så ikke la legen avfeie deg med; "Alt er normalt, det er bare overgangsplager. Det går over og det er ikke farlig", for det er ikke riktig. Det er i hvert fall ikke hele sannheten. 

"At noe er vanlig betyr ikke at det er normalt, og vi må slutte å skylde ALT på overgangsalder". Det blir for lettvint.

Når vi kommer i overgangsalderen er det slik at en uheldig livsstil kommer og biter oss litt bak. Jeg vet det er upopulært å si, men det er sannheten. Jeg sier ikke dette for å gi deg skyldfølelse. Det er ikke din skyld! Det er hele samfunnets skyld, fordi vi ikke har snakket nok om dette viktige temaet, og de som har gått veien før oss har ikke advart oss så vi kunne forebygge og forberede oss bedre. Men det som er viktig, er å være klar over at dette er ting du i stor grad kan reversere, styrke og forbedre, bare du vet hva som foregår.

Vanlige blodprøver er til stor hjelp, og vi kan finne mønstre og tendenser, selv om du kanskje har fått høre at blodprøvene dine er "fine", selv om du føler deg dritt.

"Vi må se på denne transformative tiden som en mulighet."

Som et gyllent øyeblikk i tid, et vindu i tid, til rette opp de ubalansene vi kan, i denne ekstremt viktige tiden som japanerne kaller “konenki”,  som betyr "år "og "tid for fornyelse" eller "gjenfødelse". Vit at det finnes mange gode og forholdsvis enkle ting du selv kan gjøre med mat og livsstil for å få din andre del av livet til å bli som en helt ny vår. - føle deg som deg selv igjen. Bare bedre. Med ny gnist, lyst på livet og masse matglede, uten å ligge våken hele natten å bekymre deg over at magen blir større og vekten går opp, selv mens du sover….

"Informasjonen er basert på etablert kunnskap om overgangsalder, kliniske og egne erfaringer og er ment som generell veiledning. Rådfør deg alltid med lege eller egen behandler, før du gjør endringer, for individuell oppfølging."