Hei, jeg er BioBoost-Bente🕵🏻‍♀️ Helsedetektiven som elsker å grave i ledetrådene blodprøvene gir oss.

Da guttene mine ble syke og lå innlagt med alvorlige tarminfeksjoner og etterhvert ble diagnosert med Crohns, ble jeg veldig nyskjerrig på å lære meg å forstå hva blodprøvene deres kunne fortelle. I tiden de var til utreding spurte og gravde jeg mye, men fikk ofte til svar rundt forskjellige prøvesvar som viste seg utenfor referanseområder at dette måtte en annen spesialist svare meg på. Jeg måtte i så fall snakke med en hepatolig, hematolig, gastrolog, endokrinolig eller hva enn det skulle være, fordi de jeg fikk snakke med på barneavdelingen kunne ikke disse tingene sa de selv. Å få snakke med forskjellige spesialister viste seg å være vannsklig.

Jeg endte opp med å bestille alle bøkene i pensum på medisin grunnfag, for jeg tenkte det ville være enklere å lese meg opp selv.

Det som undret meg da jeg leste i vei var at det var lite forklaringer om hvorfor sykdommer oppsto. Jeg måtte ty til Dr. Google som ledet meg til Institutt for Functional Medicine i USA (IFM).

Det ble et vendepunkt for meg, og her lærte jeg også om hvordan vanlige blodprøve referanser oftere er basert på mennesker som slettes ikke bare er friske, og derfor et nokså bredt referanseområde. Clinikker og laboratorier tilknuttet IFM har samlet data fra friske mennesker i forskjellige aldre og utarbeidet bedre og mer optimale blodprøveverdier, så vi kan se tendenser på blodprøver lenge før sykdom får oppstå. 

Det kan være veldig lurt å ta en rekke blodprøver selv også akkurat når vi føler oss bra, som kan være din helt personlige optimale guide for fremtiden. 

Å ta ansvar for egen helse og lære å følge med på siene egne prøver og tester kan være noe av det enkleste og nyttigste vi gjør for å forebygge og holde oss friske og raske.

Selv oppdaget jeg at jeg hadde stadig flere blodprøver som var høye eller lave, til og med utenfor referanseområdene, men fikk alltid til svar av legen min at det var normalt på min alder.

"Ikke noe å bry seg med" at leververdier krøp oppover, kalsium var altfor høyt, kolesterolet var økende, langtidsblodsukker krøp stadig oppover, enda jeg var nøye med å unngå søtt eller raske karbohydrater og stoffskifte så ut til å slakke av.

Hadde jeg blitt tatt på alvor, lunne jeg kanskje vært spart for gallesteinsanfall, kalsifiserte strumakuler, lavt stoffskifte og større overgangsplager som kom på toppen på grunn av underliggende metabolske ubalanser.