Sykt stressa!

Oppdatert: april 6

...

Kan vi bli syke av stress?


Det er en underliggende faktor som jeg ser går igjen hos så og si alle som sliter med hormonelle ubalanser, inflammasjon og livsstilssykdom, og det er STRESS. Stress er mest sannsynlig den vanligste årsaken til kronisk sykdom.



Vi alle sliter med stress i mer eller mindre grad. Noen ganger i form av tidligere traumer, vanskelige sosiale forhold, økonomiske bekymringer eller kontinuerlig stort arbeids- og forventningspress. Vi føler at vi rett og slett ikke strekker til.

Stress i en tidsbegrenset tid kan være en positiv ting, men for mange ender stress opp til å bli en kronisk tilstand som kan gjøre stor skade både fysisk og mentalt.

Det kan derfor ofte være svært vanskelig å gjennomføre endringer i kosten uten å ta tak i stress-triggerene aller først eller underveis. Hippokrates sa at all sykdom starter i tarmen. Han hadde nok rett, men hadde han levd i vårt årtusen tror jeg han ville sagt: “All sykdom starter med stress og setter seg i tarmen".


Hva stress gjør med kroppen?


Langtidsstress utløser en kaskade av ubalanser, helseplager og sykdommer. Typiske symptomer og følger av stress er forhøyete stresshormoner som kortisol, overproduksjon av fettlagrings hormonet insulin, høyt blodsukker, økte triglyserider, ugunstig kolesterol og forhøyede nivåer av mineraler i blod som ikke blir tatt opp der det skal. Dette kan resultere i nedsatt sirkulasjon for hjerte og kar, forhøyet blodtrykk, nedsatt funksjoner i en rekke organer i fordøyelsessystemet, svake binyrer, redusert stoffskifte og for noen respirasjonsproblematikk.

Siden kortisol er et katabolsk (nedbrytende) hormon vil stress kunne medføre tap av muskel og benmasse. Immunforsvaret svekkes og kan føre til inflammasjon og autoimmunitet. Fordøyelses problematikk og appetittforstyrrelser er ofte de første følgende av stress, og deretter følger; hormonelle ubalanser, muskel og skjelett plager, hodepine, depresjon og søvnløshet. Det oppstår ofte mitokondrie dysfunksjon (blokkeringer i cellenes energifabrikker) som kan skape genetiske påvirkninger, nedsatt energinivå og celleforandringer som følge av alle helseproblemene skapt av stress .

Mange mennesker i dag sykemeldes eller uføretrygdes på grunn av utmattelse. Det er trist at man i dagens helsevesen ikke tar tak i symptomer eller legger vekt på tendenser ved biologiske markører litt tidligere i sykdomsprosessen, for å unngå total utmattelse og sykdom ofte i form av autoimmunitet.

Hvis vi behandler mer forebyggende ved å se på helheten for hver enkelt person, som blant annet ernæring og livsstil, vil vi kunne unngå enormt mye sykdom.

Ved Institute for Functional Medicine (IFM) i USA mener man at sykdommer ikke finnes, men at sykdom bare er navnet på en rekke symptomer. Stress bør derfor kunne defineres som sykdom. Mange fysiologiske og kognitive symptomer på stress oppstår, og dette er definisjon på en sykdom.

Hva er stress?




Stress omfavner et bredt spekter av utfordrende fysiologiske og psykologiske påkjenninger (stressors). Stress kan være både positivt og negativt for oss. Positive former for stress som fysisk trening, utfordrende arbeid, eller en kortvarig konkurranse. Denne form for stress vil oppleves som glede, en form for euforia, mestringsfølese, energi og produktivitet. Det er når stress blir både negativt og langvarig at vi blir syke av stress. Negativt stress fører oftest til håpløshet, nedstemthet, følelsen av å mislykkes, aggresjon og resulterer i lav produktivitet.

Stress kommer fra ordet “strain” som betyr påkjenning eller belastning. Stress er et medisinsk og psykologisk begrep som ble introdusert av den kanadiske forskeren Hans Seyle i 1936.

Ifølge Selyes stress modell General Adaptation Syndrome (GAS), kan vi dele stress reaksjonene inn i tre faser.

Den første fasen er alarmfasen, «fight or flight». Dette er normalt en kort periode for å kunne forsvare oss mot en truende situasjon.

I den neste fasen, motstand eller tilpasning, adapteres kroppen til en viss grad å tåle stress med litt lengre varighet. Hvis fase to pågår over for lang tid uten mulighet til nok hvile og avkobling innimellom, vil dette ha negative konsekvenser over tid.

Kroppen vil da gå over i tredje fase, utmattelse, hvor kroppens ressurser er oppbrukt og alvorlig sykdom er oftest et resultatet (1,2).


Noen typiske symptomer på når stress blir skadelig:




Det er veldig mange forskjellige symptomer på stress. Stressresponsen er underlagt det sympatiske nervesystemet (SNS) og aktiveres ved situasjoner som vi anser som fare. Avslappning, som er det stikk motsatte av stress, er underlagt det parasympatiske nervesystemet (PSN), som er ansvarlig for hvile og fordøyelse. SNS er ansvarlig for “Fight-or-flight” responsen. Man har tidligere sett på disse to nervesystemene som to nokså forskjellige nervesystem, men i dag ser vi at disse egentlig er et nervesystem og følger hverandre tett.


Typiske fysiske symptomer på den første alarmfasen “flight og fight”:


  • Utskillese av steroide stress hormoner, som kortisol, adrenalin og noradrenalin

  • Munntørrhet og nedsatt magesyreproduksjon

  • Utvidet pupil i øyne

  • Økt blodsukker og insulin produksjon

  • Høy puls, rask pust og økt hjertelag og svetteproduksjon

  • Redusert tarmmobilitet (bevegelse i tarm muskulatur) og hemmet fordøyelse

  • Utvidet urinblære

  • Redusert blodtilførsel kjønnsorganene hos både kvinner og menn


Når stress etterhvert går over i andre fasen hvor kroppen tilpasses langvarig stress vil symptomer kunne være både fysiske og psykiske.


Typiske mentale og psykiske symptomer i alarmfasen:


  • Kognitive problemer som konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse

  • Dårlig dømmekraft, ubesluttsomhet, irrasjonelle handlinger og panikk anfall

  • Adferdsproblemer som nedsatt impulskontroll, sinne og aggresjon

  • Rastløshet og vanskeligheter med å roe seg ned

  • Nedsatt libido og ereksjonssvikt

  • Nedstemthet og depresjon

  • Ujevn energi ofte med en “second wind” av mer energi utover kvelden

  • Søvnproblemer


De rent fysiske symptomer vil ofte være:


  • Søt og/eller saltsug

  • Avhengighet av stoffer som stimulerer sentral nerve systemet

  • Hodepine og migrene

  • Anspenthet i nakke og skuldre

  • Muskel og leddsmerter

  • Ustabilt blodsukker og insulin problematikk

  • Økt blodtrykk

  • Inflammasjon og gjentagende infeksjoner

  • Halsbrann med sure oppstøt og kvalme

  • Fordøyelses problemer som forstoppelse og/eller diare.

  • Vektproblemer

  • Matintoleranser og allergi

  • Hudproblemer og håravfall

  • Hjerte og kar problematikk

  • Hormonelle ubalanser

  • Tidlig aldring


Over i den siste fasen av utmattelse er symptomene:


  • Fatigue/utmattelse

  • Depresjon

  • Kronisk forstoppelse,

  • Overvekt med særlig invollsfett og midjefett

  • Undervekt kan oppstå

  • Generell smerte og inflammasjon i kroppen


Fem enkle tips du kan gjøre for å mobilisere helsen din til å stå bedre i mot stress!


  1. Sørg for nok hvile, søvn og avspenning mellom hver gang du utsettes for en ekstra stresset situasjon.

  2. Gjør noe du synes er skikkelig gøy, som gir deg glede!

  3. Sørg for nok vitaminer, mineraler og antioksidanter gjennom maten du spiser, som grønnsaker og frukt i alle regnbuens farger.

  4. Unngå overprossesert mat som kroppen ikke drar nytte av som faktisk er en ekstra kilde til stress for kroppen

  5. Eliminer unødvendig stress som du lett kan gjøre noe med. Alt fra miljøgifter til relasjoner med mennesker som er energisluk og oppgaver som strengt tatt ikke er nødvendige.



Mat som er ekstra viktig ved stress:

  • Matvarer med høyt innhold av B-vitaminer (som kroppen bruker til å konvertere næringsstoffer til energi) - økologiske meieriprodukter, egg, gressbeitet kjøtt, vill fanget fisk, fjærfe, næringsgjær og grønne grønnsaker.

  • Matvarer med høyt innhold av kalsium og magnesium - er viktige for å slappe av muskler, lindre hodepine og hjelpe deg med å sove. Prøv usøtet økologisk yoghurt, villfanget laks, bønner og belgfrukt, nøtter, avokado, fargerike grønnsaker, all kål og grønnsaker fra korsblomstfamilien som brokkoli og blomkål. Kroppen tappes ekstra for magnesium under stress.

  • Matvarer med næringsrik protein - som gir aminosyrer som er essensielt for riktig nevrotransmitter funksjoner. Gode kilder til proteiner er viltkjøtt/fugl, økologisk kjøtt/fugl, kjøtt fra gressbeitende dyr, egg, villfanget fisk/skalldyr, syrnede meieriprodukter uten sukker, vellagrede oster, ekte smør, erter, linser og bønner.

  • Sunn fett og omega-3 fettsyrer - viltfanget fisk som laks eller sardiner kan redusere betennelse og bidra til å stabilisere humør. Omega-3 er bra for hjernen, hjerte og kar. Andre sunne fettstoffer som støtter hjernens funksjoner inkluderer nøtter, frø, avokado, olivenolje og kokosnøttolje.




I tiden fremover vil det følge nye innlegg basert på hva stress gjør med kroppen vår, i naturlig rekkefølge etter organer og kroppssystemer. Du vil få tips om hva du kan spise for å styrke de forskjellige systemene i kroppen!


Meld deg på nyhetsbrev hvis du ikke har gjort det alt, så får du nye artikler tilsendt på e-post eller følg meg på facebook eller Instagram

Ha en avslappende helg ;)

BioBoost 

Nadderudveien 6A

1357 Bekkestua

Tel: +47 918 52721

© 2020 by BioBoost

  • Instagram Social Ikon
  • Facebook Social Ikon

Dette nettstedet er ikke ment som erstatning for annen medisinsk behandling, men et supplement. til nytte, læring og inspirasjon. BioBoost bygger på evindensbasert medisin EBM..